Jobbmarkedet i Norge 2026 i tall: ledighet, ledige stillinger og lønn

Flere nordmenn er i jobb enn noen gang før, samtidig som arbeidsledigheten er høyere enn for tre år siden. Det er ikke en selvmotsigelse. Vi har gått gjennom de ferskeste tallene fra SSB, Nav og Norges Bank og forklarer hva de sier om jobbmarkedet – og hva de betyr for deg som søker jobb.

Hvor høy er arbeidsledigheten i Norge?

Det finnes to offisielle ledighetstall, og de forteller ulike deler av historien.

Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) fra SSB er en spørreundersøkelse som følger den internasjonale definisjonen: Du er arbeidsledig hvis du ikke har jobb, har søkt aktivt de siste fire ukene og kan begynne innen to uker. Etter denne målingen var 139 000 personer, eller 4,5 % av arbeidsstyrken, arbeidsledige i 3. kv. 2026 (sesongjustert).

Nav teller bare dem som er registrert som helt ledige hos Nav. I oktober 2026 var det 59 100 personer, eller 2,0 % av arbeidsstyrken. Regner man med de 96 300 som er registrert som helt ledige, delvis ledige eller på tiltak, er tallet 3,2 %.

AKU-tallet er mer enn dobbelt så høyt fordi det også fanger opp studenter som søker deltidsjobb, nyutdannede uten rett til dagpenger og andre som søker jobb uten å melde seg hos Nav. Nav-tallet bygger på et register, kommer raskt og svinger mindre. Skal du sammenligne Norge med andre land, bruk AKU. Skal du følge utviklingen måned for måned, er Nav-tallet mer stabilt.

Figur 1Arbeidsledigheten er høyere enn i 2022, men under tidligere topper

Arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken, 15–74 år. AKU, sesongjustert, kvartal 2009–2026.

Sveip sidelengs for å se hele figuren →

Bildet er altså et arbeidsmarked som har kjølt seg ned fra et ekstremt stramt utgangspunkt. Ledigheten var på sitt laveste i 1. kv. 2022, steg gjennom 2023 og 2024 og har ligget mellom 4,5 og 4,8 % siden 2. kvartal 2025. Det er høyere enn snittet for 2009–2019 (4,0 %), men lavere enn under oljekrisen (5,1 % i 1. kv. 2016) og pandemien (5,5 % i 3. kv. 2020).

Én detalj i Navs oktobertall er verdt å merke seg: Ifølge Nav skyldes økningen det siste halvåret først og fremst at flere har vært ledige lenge. Det tyder på at problemet ikke først og fremst er at flere mister jobben, men at det tar lenger tid å komme tilbake i arbeid.

Rekordmange i jobb – hvordan henger det sammen?

I 3. kv. 2026 var 2 933 000 personer sysselsatt, det høyeste nivået i SSBs kvartalsserie, som går tilbake til 2009. Sysselsettingsandelen – hvor mange av alle mellom 15 og 74 år som er i jobb – var 69,9 %.

At både sysselsettingen og ledigheten øker, skyldes at arbeidsstyrken vokser. Arbeidsstyrken er alle som enten er i jobb eller søker jobb, og den har økt fra 2,88 millioner i 3. kvartal 2019 til 3,07 millioner nå. Når det kommer flere jobbsøkere enn nye jobber, øker ledigheten selv om antallet i jobb også stiger.

Hvem er i jobb – og hvem faller utenfor?

Figur 4Flere unge og eldre i jobb, færre kvinner i sin beste yrkesalder

Sysselsatte i prosent av befolkningen i hver gruppe. AKU, sesongjustert, 3. kvartal 2019 og 2026. Tall i parentes er endring i prosentpoeng.

3. kvartal 20193. kvartal 2026

Sveip sidelengs for å se hele figuren →

Sammenligner vi med 2019, skiller tre grupper seg ut:

• Unge (15–24 år): 60,0 % er i jobb, mot 53,3 % i 2019. Samtidig er AKU-ledigheten for unge 13,7 %. Begge tallene kan stemme, fordi mange studenter både jobber og søker etter (flere) jobber. Hos Nav er ledigheten høyest blant 20–24-åringer, med 3,2 % bruttoledighet.
• Eldre (55–74 år): Sysselsettingen har steget fra 48,6 % til 52,3 %. Flere står lenger i arbeid, og det er en viktig grunn til at arbeidsstyrken vokser.
• Kvinner 25–54 år: Andelen i jobb har falt fra 82,6 % til 80,3 %, mens den for menn i samme alder er nesten uendret (85,5 %). Nedgangen har kommet gradvis de siste tre årene. AKU-tallene sier ikke noe om årsaken, så det er en utvikling å følge med på, ikke en forklaring.

Ledige stillinger: tilbake til et normalt nivå

SSB anslår at det var 87 000 ledige stillinger i 2. kv. 2026 (sesongjustert), eller 2,7 % av alle stillinger. Det er 1,8 % færre enn ett år tidligere, og langt under toppen på 123 300 (3,9 %) i 4. kv. 2022.

Antallet stillinger alene sier lite om hvor lett det er å få jobb. Det som teller, er hvor mange som konkurrerer om dem. Derfor har vi satt antallet arbeidsledige (AKU) opp mot antallet ledige stillinger:

Figur 21,6 arbeidsledige per ledige stilling – samme nivå som i 2019

Arbeidsledige (AKU) delt på ledige stillinger, begge sesongjusterte, kvartal 2019–2026. Det skraverte feltet viser variasjonen i 2019.

Sveip sidelengs for å se hele figuren →

I 2022 og 2023 var det færre arbeidsledige enn ledige stillinger, og arbeidsgiverne konkurrerte om folk. Nå er forholdet 1,6, nesten nøyaktig som i 2019 (1,3–1,7). For jobbsøkere betyr det at markedet ikke lenger er ekstraordinært godt, men heller ikke dårlig. Det er et normalt norsk arbeidsmarked.

Nav ser samme bilde i sine tall: I oktober 2026 ble det lyst ut 34 200 stillinger på arbeidsplassen.no, 10 % flere enn i oktober i fjor. Navs statistikk har brudd etter moderniseringen i 2025, så sammenligninger bakover i tid bør tolkes med forsiktighet. For utviklingen måned for måned, se også våre egne månedsrapporter om jobbmarkedet, som bygger på stillingene som publiseres på Autosøk.

Hvor er jobbene? Bransjene

Figur 3Helse, omsorg og varehandel har flest ledige stillinger

Ledige stillinger etter næring, 2. kv. 2026, sesongjustert. Til høyre: endring fra 2. kv. 2025 og andel ledige stillinger i næringen.

Sveip sidelengs for å se hele figuren →

Helse og omsorg er i en klasse for seg. Helsetjenester, pleie og omsorg i institusjon og sosialtjenester hadde til sammen 24 600 ledige stillinger, 28 % av alle. Pleie og omsorg i institusjon – typisk sykehjem – har 4,0 % ubesatte stillinger, den høyeste andelen av alle næringer. Sosialtjenester uten botilbud, som hjemmetjenester og avlastning, økte med 36 % på ett år. Navs tall peker samme vei: 8 500 av stillingene som ble lyst ut i oktober, var innen helse, pleie og omsorg.

Bemanning og industri er mer følsomme for konjunkturene. Bemanning og andre forretningsmessige tjenester har 6 400 ledige stillinger, 18 % færre enn i fjor og bare drøyt halvparten av nivået i 2022. Bemanningsbransjen er ofte den første som merker at bedriftene blir mer forsiktige. Industrien har 22 % færre ledige stillinger, og bygg og anlegg 9 % færre.

Noen lyspunkter: Faglig og teknisk tjenesteyting – rådgivning, ingeniørtjenester og arkitekter – har 27 % flere ledige stillinger enn i fjor, og transport og lagring har 26 % flere. IT-næringen har en høy andel ubesatte stillinger (3,6 %), men antallet er fortsatt lavere enn i 2022. Se guiden vår til IT-jobber i Norge for mer om den delen av markedet.

Hvor i landet er jobbene?

Tabellen viser ledige stillinger per fylke i 2. kv. 2026. Merk at fylkestallene ikke er sesongjusterte, og derfor ikke kan sammenlignes direkte med landstallet på 87 000 over. De bør sammenlignes med samme kvartal året før.

Kilde: SSB tabell 14306. Ikke sesongjustert. Endring i antall fra 2. kvartal 2025.

Oslo har flest ledige stillinger (17 300) og er et av få fylker med flere stillinger enn i fjor (+700). Likevel har Oslo, sammen med Østfold, også den høyeste bruttoledigheten hos Nav (3,2 %). Hovedstaden har mange jobber, men også mange som søker dem. Les mer i guiden vår til ledige stillinger i Oslo.

Vestland og Rogaland har hatt den største nedgangen, med 700 færre stillinger i hvert av fylkene. Den høyeste andelen ubesatte stillinger finner vi i Finnmark (3,2 %), fulgt av Agder, Nordland, Troms og Telemark (alle 3,1 %). Nord-Norge har også lav ledighet: Troms har den laveste i landet, med 1,5 % bruttoledighet hos Nav. Der er konkurransen om stillingene mindre enn ellers i landet.

Lønn: hva tjener folk i Norge?

Medianlønnen for heltidsansatte var 57 970 kroner i måneden i september 2025, 4,6 % høyere enn året før. Det betyr at halvparten tjente mer og halvparten mindre. Gjennomsnittet var 64 650 kroner, men det trekkes opp av de høyeste lønningene og gir et mindre treffende bilde av en «vanlig» lønn.

Figur 5Medianlønn per måned etter yrkesgruppe

Heltidsansatte, alle sektorer, september 2025. Til høyre: endring fra 2024.

Sveip sidelengs for å se hele figuren →

Kvinner i heltidsstilling hadde en medianlønn på 56 380 kroner, 95 % av menns 59 430 kroner. Forskjellene mellom yrkesgruppene er større enn mellom kjønnene: En leder tjener i median nesten dobbelt så mye som en renholder eller hjelpearbeider.

For 2026 ble frontfaget enige om en lønnsramme på 4,4 % den 12. april 2026, samme nivå som i 2025. Norges Bank venter en lønnsvekst på 4,4 % i 2026 og 4,0 % i 2027, mot en prisvekst (KPI) på 3,3 % i år. Det gir en reallønnsvekst på rundt 1 % for en gjennomsnittlig arbeidstaker. Rammen er et gjennomsnitt – din egen lønnsøkning avgjøres i lokale forhandlinger. Les vår guide til lønnsforhandling hvis du skal forhandle.

Hva skjer videre?

Norges Bank hevet styringsrenten fra 4,25 % til 4,5 % den 23. september 2026, og holdt den uendret 4. november 2026. Høyere renter demper etterspørselen etter arbeidskraft med noe forsinkelse. I sin prognose fra september venter Norges Bank at den registrerte ledigheten stiger litt, til 2,4 % i 2028 – litt over nivået før pandemien.

Ved rentemøtet i november skrev Norges Bank at både AKU og Navs tall viser lite endring i ledigheten de siste månedene, at registrert ledighet har vært litt lavere enn ventet, og at sysselsettingen har økt litt mer enn ventet. Utsiktene er altså en gradvis avkjøling, ikke et brått fall.

Hva betyr tallene for deg som søker jobb?

• Har du helsefaglig utdanning, er du etterspurt. Nesten tre av ti ledige stillinger er i helse og omsorg, og sykehjemmene har den høyeste andelen ubesatte stillinger.
• Konkurransen er tøffest i reiseliv og transport. Bruttoledigheten blant personer med bakgrunn derfra er 3,6 %, mot 1,0 % i akademiske yrker. Søker du i et marked med mange søkere, lønner det seg å skreddersy CV og søknad til hver stilling – se 13 jobbsøk-tips som gir flere intervjuer.
• Vær åpen for andre steder. Finnmark, Nordland, Troms, Agder og Telemark har en høyere andel ubesatte stillinger enn resten av landet, og Nord-Norge har lavest ledighet.
• Kom raskt i gang. Økningen i ledigheten skyldes først og fremst at flere er ledige lenge. Jo kortere opphold, jo lettere er det å komme tilbake. Søk bredt tidlig, og bruk gjerne kurs og tiltak hos Nav underveis.
• Er du ung og uten erfaring, finnes det flere stillinger enn du kanskje tror. Vi har talt opp hvor mange som passer for nyutdannede i «Jobb uten erfaring».

Du kan søke blant alle ledige stillinger i Norge på Autosøks stillingssøk.

Ofte stilte spørsmål